- Snobbejakt på elg truer norske likhetsidealer

- Å overlate elgjakten til folk med de tykkeste lommebøkene, kolliderer med norske likhetsidealer, sier sosiolog Olaf Aagedal. Han har skrevet bok om norsk elgjakt.

Elg-halliker? Da pengesterke "hjorte-lorder" ble forsøkt hentet til Vestlandet i 1995, fikk deres norske hjelpemenn raskt tilnavnet "hjorte-halliker". Når skogeierne planlegger salg av elgjakt til rikinger, risikerer de å få blomstrende tilnavn, ifølge Aagedal.

Kulturkollisjon
Sosiologen har vært redaktør og medforfatter i boken "Jakta på elgjaktkulturen". Der forsøker man å fastslå hva som er særegent for denne jaktformen i Norge. Mens jakt i England er en aristokratisk lek, er elgjakt i Norge del av en folkelig tradisjon for innhøsting, skriver forfatterne.Når Norges Skogeierforbund ønsker salg av elgjakt til rikinger som opplevelse, kolliderer det med et folkelig likhetsideal i jaktlagene, mener Aagedal. Han sier dette bygger seg opp til en klassisk konflikt.- Kulturen i elgjaktlagene henger sammen med norsk samfunnsstruktur. Eiendommene er spredt, og mange deltar i jakten på like fot.- Som en del av laget må du delta i slakting og frakt av kjøttet. Bryter du reglene, rammes du av negativ omtale og mister ære, fastslår Aagedal.I verste fall tror han at folk på bygdene til slutt ikke kan ta seg råd til å jakte på egen grunn hvis markedet skal avgjøre hvem som får jakte.

Limet i bygda
Han har stor forståelse for at bygde-Norge vurderer nye inntektsmuligheter. Aagedal frykter at skogeiere som leter desperat etter raske penger, bidrar til å sparke beina under bygdekulturen.- I mangel av inntjening er det selvsagt fristende å selge arvesølvet. Jaktlaget er noe av limet som holder bygda i hop. Det er et speilbilde på bygdesamfunnet. Jakten er et fellesskap hvor jegerne er nødt til å løse oppgavene sammen, sier Aagedal.

Kilde: Aftenposten.no