Hver femte mann er jeger

Jakt er mange menns store høsteventyr, men også kvinner opplever urgleden ved å ferdes i naturen for å nedlegge et dyr. På landsnivå er 20 prosent av mennene og 2 prosent av kvinnene over 16 år oppført i Jegerregisteret. Kvinneandelen øker jevnt og trutt. Og vi er blant de ivrigste jaktnasjonene i Europa.


For noen få tiår siden var kvinnene nesten fraværende som jegere her i landet. Først i de siste 20 årene har de aktivt meldt sin interesse for å være med på høstjakta. Den første jaktstatistikken fra jaktåret 1971/72 viser at det var 400 kvinner som jaktet, noe som betyr at kvinnene utgjorde under en halv prosent av de utøvende jegerne.

Siden har flere kvinner blitt jegere, og i jaktåret 2008/09 utgjorde de 6 prosent av dem som jaktet. Det er ingen grunn til å tro at denne utviklingen vil stoppe. Antallet kvinner i Jegerregisteret har økt med over 50 prosent de siste 8 årene (se figur 1), mens antallet menn har økt med 12 prosent i samme periode.

Jakt i tidligere tider
At jakta har vært viktig, viser flere norske bygdesagn hvor det fortelles at ved arveskifte ble jaktretten valgt framfor selve gården. Hvilke motiver som lå bak dette valget, sier historien ingenting om, men opp gjennom historien har jakta gitt et viktig tilskudd i matveien.

Dyregravene ble i mange hundre år brukt til fangst av elg, hjort og villrein samt store rovdyr, og fortsatt finnes det spor etter slike dyregraver en rekke steder både i skog og fjell. Det var ikke bare på fjellet eller i avsidesliggende skogområder det ble jaktet, da som nå ble jakt og fangst utført i hele landet. På Ekeberg i Oslo er det spor etter et såkalt dyrestup hvor dyrene ble drevet utfor slik at de slo seg i hjel.

Fangst i dyregraver var effektivt, og gikk etter hvert utover dyrebestander. På slutten av 1800-tallet ble slik fangst helt forbudt, mens jakt med skytevåpen ble enerådende. Jaktstatistikken viser at det for hundre år siden ble skutt 1 300 elger og 1 150 villrein. Til sammenligning ble det under jakta i fjor høst skutt henholdsvis 35 600 elger og 5 155 villrein.

Hva jakter vi på?
Hva vi jakter på, avhenger i stor grad av hva som finnes av jaktbart vilt der vi bor. På Vestlandet jakter flertallet hjort. I Sogn og Fjordane var over 87 prosent av de jegerne som jaktet, på hjortejakt høsten 2008.
På Østlandet er det mer variert. I byene og i de bynære områdene der jegerne i større grad må reise ut av eget fylke for å jakte, er det rypejakta som er den mest populære. Blant jegerne fra Oslo som var på jakt i jaktåret 2008/09, var 62 prosent på rypejakt og litt over 20 prosent på elgjakt. I Telemark og Hedmark derimot er det flest som jakter på elg. Flertallet av jegerne fra de tre nordligste fylkene jakter ikke uventet mest på rype. Det er likevel ikke slik at jegerne bare jakter på en type vilt. En stor andel av jegerne deltar på flere typer jakt.

Flest går på elgjakt …
Om lag 142 000 jegere jaktet i løpet av jaktåret 2008/09 (se tabell 1). Elgen er det viltet som flest jakter på, og antallet elgjegere har vært stabilt på rundt 57 000 de siste årene. Noe av årsaken til det er at fellingskvoten har ligget på rundt 45 000 elger de siste ti årene. I begynnelsen av 1970-årene begynte elgstammen å øke som en følge av en mer systematisk utplukking av de dyrene som hvert år skulle skytes. I tillegg økte også mattilgangen for elgen som følge av utbredt flatehogst i skogbruket. Som en naturlig følge av dette økte også fellingskvoten og antallet elgjegere.

… og stadig flere på hjortejakt
Den samme utviklingen skjedde med hjortejakt. Siden begynnelsen av 1990-årene har fellingskvotene og utbyttet fra hjortejakta økt kraftig. Det har igjen ført til at flere jakter på hjort. I alt har 37 700 jegere oppgitt å ha jaktet på hjort høsten 2008. Det er en økning på 10 000 jegere i løpet av åtte år. Høsten 2008 ble det for første gang felt flere hjorter enn elger, men fortsatt er det langt flere som jakter på elg enn på hjort. Fortsetter veksten i antallet hjortejegere, vil det om noen år være flere som jakter på hjort enn elg.

Småviltjakt
Totalt var det 91 000 jegere som jaktet på småvilt i 2008/09, og antallet har ikke endret seg nevneverdig de siste årene (se tabell 1). Blant småviltartene (se tekstboks for definisjon) er rypa både den arten som det felles mest av og som flest småviltjegere jakter på. Om lag 56 000 jaktet på rype i jaktåret 2008/2009.

Bygdefolk jakter mest
I en del kommuner er andelen mannlige jegere høy. Dette er som regel utkantkommuner med få innbyggere. I enkelte kommuner jakter omtrent halvparten av mennene over 16 år

Derimot er andelen utøvende jegere minst i de største byene. I Oslo og Bergen jaktet bare 3 prosent av de mannlige innbyggerne i løpet av jaktåret 2008/09. Trondheim skiller seg ut med relativt mange jegere. Her har 7 prosent av mennene jaktet forrige jaktår (se figur 3).

På landsnivå jaktet 7 prosent av alle menn over 16 år i 2008/09. Lierne i Nord-Trøndelag og Engerdal i Hedmark er de kommunene som har størst andel mannlige jegere over 16 år. Her jaktet halvparten av den mannlige befolkningen - henholdsvis 310 og 282 personer - i 2008/09.

Kilde: ssb.no